Kampen er klar til å starte, dommeren blåser over ende, banen utspres eller gror inn i landskapet.

Jeg ser ikke tverrliggeren i mitt eget øye, bare ansiktet i overgangsvinduet om nettene. Det skrikes etter pasninger, synges (gregoriansk). Lagene er geologiske og ligger i berggrunnen, spillerne har baller av mugg, folk raver rundt som zombier i utmarka.

Selv er jeg venstrebacken ingen vil ha. Hornbrillene er så tykke at lyset aldri kommer ut på min side av glasset, og det er umulig å heade. Jeg har seget litt ned i terrenget ved siden av et vindfall. Er det DAB-radioen eller de døde jeg hører, håret mitt eller myrull som duver i brisen?

Slagskygge senker seg Nå! krummer jeg ryggen og styrter, til det usigelig fjerne drønnet av noe som må være mitt siste sukk, inn i solnedgangen med knottene først.